Lofoten, gudenes land.

LOFOTEN er en øygruppe nord for polarsirkelen som stikker ut fra fastlandet Norge og ut i Atlanterhavet. Lofotøyene er fra naturens side et kraftsenter,
-et naturens energisenter, som for tusener av år siden var arnested for en egen ideologi.

En ideologi som hadde sitt utspring fra en "Hellig Forening" mellom to folkeslag i ei hule ute på fjelløya Trenyken. Historien lever videre gjennom de rødmalte guddommeliggjorte strekfigurene som er malt på huleveggene inn i selve hula, og de små dansende strekmenneskene som er malt på veggene i
den 30 meter lange huleinngangen.

Ikke langt fra Trenyken lå det sagnomsuste alvelandet Utrøst. Øya skulle ha vært befolket av et gudebenådet folk med magiske krefter. De hadde blå øyner, høy panne og lyst hår. Sagnene forteller at de kunne omskape seg selv, og på et øyeblikk kunne de forsvinne og dukke opp igjen et annet sted langt vekk fra det opprinnelige stedet.

Beskrivelsene av Utrøstfolket har store likheter med beskrivelsen av det folkeslaget grekerne kalte Hyperboreere. De som kom fra nordaførr nordavinden.

Hvor det folket som inngikk den hellige foreningen med utrøstfolket egentlig kom fra er umulig å vite, men en tolkning av sagnene om Utrøstfolket og hulemaleriene, og deres plasseringer på bergveggene, kan antyde at de kom fra andre dimensjoner.

Den ideologien som oppstod i Lofoten for flere tusen år siden spredde seg til fastlandet Norge og til de landområdene som tideligere ble kalt Hålogaland. I ulike oppslagsverk står det at "uradelen" i Hålogaland regnet seg selv som, -de som stammet fra gudene.






Utrøst
Alvelandet.

Vest i havet ut fra Røst skulle Utrøst ha lagt, men øya sank i havet for århundrer siden. Det fortelles at øya har vist seg for kristne fiskere som er kommet
i havsnød, i stormens villeste øyeblikk har øya steget opp av havet, og med ett har fiskerne befunnet seg i en lun og rolig havn. Så langt øyet kunne se så så de gyllne åkre og et frodig og storslått landskap. Der blir de møtt av storbonden og hans to sønner som kunne gjøre seg om til Skarver.






Trenyken
"Kronen."

Ytterst i Lofoten, ute i havgapet, ligger en merkelig fjelløy som har form som en trekant, en firkant og en sirkelen. I firkanten, 50 meter opp fra flomålet ligger inngangen til ei hule som har det fryktingytende navnet "Helvete".

I hulegangen ned til hula, ved innsnevringerer og i mørke partier, er det malt røde små dansende strekmennesker på huleveggen og innerst i hula det
som kan være to guddommeligjorte personer med to horn og 9 fingrer. Mellom de rødmalte strekmenneskene er det malt det som kan se ut som et barn.

Treenigheten. Faderen, Moderen og Barnet?

Arkeologene mener at funnene tilsier at det har funnet sted, "Det Hellige Bryllup" (Hieros Gamos) inne i hula og at figurene i hulegangen vitner om kontakt
med andre dimensjoner.

Tilbedelse av de rødmalte gudeskikkelsene spredde seg med tiden innover øyriket og til huler på uframkommelige steder rundt om i Lofoten og hele det gamle Hålogaland.

Både i hula på Trenyken og i de andre hulene som det er funnet lignende hulemalerier i finnes det spor som viser at det er blitt ofret sel og fugl.




Svolværgeita.
Ridderen og Jomfruen.
Men og, "Kjerringa og Kailln", -kjæresteparet som vokser ut av svolværfjellet, og skuer utover Lofotens hovedstad og lysets by, Svolvær.

Dette magiske utspringet i fjellet har vært tilbedt og ofret til fra århundrer tilbake og helt opp til andre verdenskrig. Det skjedde rett nedenfor Svolværgeita der det i eldre tider lå en stor gresslette som var endel av et gammelt gårdsbruk. Der antas det at hålogalendingene som bodde i området rundt Svolvær feiret solvervene og bad og ofret til guddommene oppe i fjellet.

Fra litt ut på 1900 tallet ble det anlagt en kirkegård på sletten for stedets befolkning. At gravlunden ble lagt akkurat på dette stedet var nok for å kvele dette gamle norrøne og hellige stedet, -denne hedendommen, med vigslet jord.

I nyere tid har "Geita" som den ofte blir kalt vært og er et yndet klatremål for klatrere fra hele verden. Den store opplevelsen er å hoppe mellom hornene.





Svolvær
Solluer, -Solstedet.

Et av de gamle norrøne navnene på dette yngste fiskeværet i Lofoten var "Solluer", og kan bety "solstedet". Stedet der solen vandrer over himmelen fra
tidelig morgen til sene kvelden. Et sted der lyset skaper magiske lysbrytninger i mellomrommet mellom havet og fjellene.

Dette "solstedet", med det guddommelige kjæresteparet som reiser seg opp av Svolværfjellet og skuer utover land og hav, vil nok ha vært et naturlig sted
for Hålogalendingene å feire sine solværv, og å be og ofre til guddommene oppe i fjellet.

Når en tar dette i betraktning og ser det i ly av at Svolvær, selv med sine gode havner og godt fiske, var det siste fiskeværet som vokste frem i Lofoten,
så er det ikke utenkelig at Svolvær i norrøn tid ble sett på som "Et Hellig Sted". Historisk sett så har ikke mennesker bodd på hellige steder, uansett kultur,
så kanskje det er grunnen til at det kun var noen få fastboende på stedet i fra rundt 1300 tallet av, og at det ikke noe virksomhet eller stor bosetning
å snakke om i Svolvær før på begynnelsen av 1800 tallet.






Olstinden
Oppvåkningens fjell.

Årtusener tilbake var menneskene nærmere sin guddommelighet, sitt åndelige væsen, men etter som tiden har gått så har vi fjernet oss mer og mer fra
den åndelige siden av oss. En gang i fortiden hadde vi kanskje samme magiske evner og høye moral som utrøstfolket hadde.

En åndelig oppvåkning kommer når tiden er moden for det.

I årtusener har pyramidefjellet "Olstinden" som ligget der ute blandt Lofotøyene, godt gjemt for menneskene, og ventet til tiden var der for -en "ny tid".
Det har kun vært noen få fiskere og fiskebønder som har sett pyramidefjellet opp gjennom tidene, men i dag har tusener av mennesker fotografert dette pyramidefjellet, og enda tusener har sett bilde av fjellet på NRK,TV2, andre tv kanaler og gjennom annen reklame gjennom flere år.

Vi vet at symboler har påvirkning på oss mennesker. Olstindens symbolikk er ingen unntak.

Bildet av dette pyramidefjellet avtegner seg som en fisk som kommer opp av havet med et frø i munnen. Spiren til noe nytt. En åndelige oppvåkningen.
Fisken symboliserer Jesus død og oppstandelse.

Siden nordmenn er sterkt utsatt for Olstindens geometriske form og pyramidefjellets visuelle uttrykk, er det vi nordmenn som først blir påvirket av
fjellets symbolikk.




MENY

- UTRØST
- GUDENE PÅ TRENYKEN
- HYPERBOREA
- SVOLVÆR DET GAMLE KULTSTEDET I LOFOTEN

- SAGN & MYTER

- ARKEOLOGI
- SYMBOLIKK
- OM


Historien om GUDENE FRA LOFOTEN





Copyright©x-lofoten.no