Gudene fra vikingtid
Et av gudebildene fra Borg. |
Kjæresteparet
Under utgravningen av høvdingehuset
på Borg,
fant arkeologene
5 syltynne gull-amuletter på ca 1. kvadratcentimeter, med bilde av to gudeskikkelser som omfavner hverandre eller
er
i en slags
"DANS"
med hverandre.
To av gudebildene ble
funnet under en av
de takbærende stolpehullene i midtskipet på høvdinghuset, mens de andre ble funnet i
samme hjørne. Gudebildene antas å ha sin opprinnelse tilbake til 400 tallet.
|
|
|
Personene på amulettene er framstilt med
fire fingrer på den ene handen, akkurat som gudeskikkelsene i hula ute på TRENYKEN
Arkeologene tolker gudebildene som symbol på en fruktbarhetskult siden det er en kvinne og en mann som er avbildet. Den offentlige oppfatningen i dag er at personene
på gullblikkene er vaneguden Frøy og jotunkvinnen Gerd
og at de
symboliserer DET HELLIGE BRYLLUP mellom disse to.
Det er funnet rundt 3000 slike gudebilder på 30 forskjellige funnsteder i Skandinavia.
Professor Olav Sverre Johansen mente det kunne være Odin og jotunkvinnen Skade som ga opphav til sønnen Sæming.
Odin fra gudenes verden og Skade, jotunkvinnen fra jotnenes rike
som hadde kunnskap og kompetanse som gudene manglet. Åsgård og Jotunheimen symboliserer to ulike krefter i tilværelsen og i skjæringspunktet mellom disse motpolene ble alle ting til.
Hvilken uropprinnelse denne symbolikken er rotfestet i vites ikke, men det er ikke utenkelig at den har sine røtter helt tilbake til hulefigurene på Trenyken. Gudebildene kan symbolisere utspringet til en "gudeætt". Gudeætten som ble forent gjennom den hellige foreningen ute på Trenyken. Foreningen mellom utenomjordiske og Utrøstfolket.
|
Svolværgeita
En annen merkverdighet er likheten mellom gullblikkene og KJERRINGA OG KAILLN som er visualisert gjennom utspringet Svolværgeita.
I gamle dager ble geita ofte kalt,
"Det forelskede par" i svolværfjellet, eller bare "kjæresteparet oppi fjellet".
Det forunderlige er at gudebildene
fra vikingtiden også er blitt benevnet
som "Kjæresteparet".
Tegningen av
Svolværgeita slik mennesker gjennom generasjoner har sett henne. Ill: Knut Varberg. |
Vikingene fra Lofoten
I Lofoten finner vi spor helt tilbake til år 200 e.
kr., etter det folket som
senere ble kalt vikinger.
Vikingtiden, den tiden nordmennene dro i viking,
regner vi i Lofoten å vare fra midten av 800 tallet til
ca. år 1000 e. kr.
Noen mener at den kunne ha vart så lenge som fram til år 1050.
|
|
På Borg på Vestvågøy, bodde det en mektig "ætt" på et høydedrag i det
som har vist seg å være det største høvdinghuset i vikingenes
verden,
som er funnet til nå.
Lofotvikingene drog ikke bare i viking å plyndret, de
var et kunnskapsrikt
folk. Gode sjøfarere, drev jorda, hadde fehold og drev
Lofotfiske. De var bereiste og byttet varer med land
i Vest-Europa.
Ikke langt fra høvdinghuset finner vi det største bevarte "naustet" fra
denne tiden. Naustet har trolig rommet en 30-sesse. Det vil si at den ble
rodd av 60 mann.
I Jernalderen var det rundt 15 høvdingseter i Nord-Norge. Høvdinggården
på
"Borg"
ble forlatt på slutten av 900 tallet uten at det vites hvorfor.
Arkeologene tror at den siste høvdingene på Borg var Olaf Tvennunbrunni,
en landnåmsmann som slo seg ned på Island sammens med kona si Åshild
rundt 900 e. Kr.
Helt til slutt: Bare for å ha det sagt: Vikingene hadde ikke horn på hjelmene sine.
Kilder: Symbol lex / Cooper
Store norske leksikon / A&G forlag.
Professor Olav Sverre Johansen
Lofotbøkerne.
De hellige høyder/hefte/Høvdingesete på Borg.
Se FUNNSTEDER I SKANDINAVIA - GULDGUBBER.DE
Se og WIKIPEDIA
Toppen
Copyright © BKH
|