 |
 |
Sagn & Myter
|
|
Å ta mytene på historisk alvor er viktig fordi sagn & myter kan være viktige spor i forståelsen av hvordan menneskene i tideligere tider var, hva de trodde på og hvor de beveget seg gjennom historien.
SAGN er korte fortellinger som har levd på folkemunne fra ætt til ætt. Et sagn er oftest tids- og stedsbestemt, og det opptrer svært ofte navngitte folk i handlingen. Les mer: vgskole.net
MYTER er en kulturell eller religiøs fortelling som er muntlig overlevert. Les mer: Wikipedia
FOLKETRO kalles vanlige folks magiske og mystiske forestillinger og slutninger som ikke faller sammens med forestillingsverdenen i aksepterte religiøse samfunn, eller som faller utenfor vitenskapelig erfaring.
Tideligere kalte en dette gjerne for overtro et ord som kom i bruk i opplysningstiden, og som hadde nedsettende betydning.
I folketroen finner en elementer som går langt bakover i tiden, og som kan tilhøre eldre kulturtrinn.
Det knytter seg mye folketro til visse steder i lokalmiljøet, trær, steiner og fjell som i utseende viker av fra det normale, trekker til seg forestillinger eller er med på å utløse over-naturlige mystiske opplevelser.
Se og: Wikipedia
MYSTIKK Fikk i senantikken betydning av "kontemplasjon av den høyeste virkelighet". For den Kristne kirke, "skjult" betydning i den hellige skrift og i sakramentene. Brukes nu om enhver umiddelbar, direkte opplevelse av tilværelsens dypeste virkelighet. Denne opplevelsen kan være spontan eller fremkalt ved bruk av ulike teknikker.
Mystikk i betydningen "intuitiv fornemmelse av enhet og harmoni" kan oppstå spontant, f.eks. i forbindelse med naturopplevelser. Beskrevet av mange diktere. Se og: Wikipedia
Trollene De aller første som kom hit var trollan. De hadde oppdaga hvor næringsrikt det var her, i dette stein landskapet, med et vær, som med sine stadige skiftninger, passet dem godt. Her levde både Moskkjerringa, Værøygubben, Festmøyhella Heimretussen, Yttertussen, Vågakallen og mange mange fler, i lange, lange tider. Ja helt til sola og midnattsola skinte på dem å de ble til stein. |
 Yttertussen på Værøy. Foto: Remi Johansen. |
I dag framstår de som skygger fra fortiden i vår steinete omgivelse.
Forskjell på troll mellom nord og sør
Det fortelles at trollene sør i landet sprakk når sola skinte på dem, men her i nord så sprakk de. Derfor ser vi troll i hvert et fjell i Lofoten og Nord-Norge.
|
Tuss trollet er et lite troll i sør mens i nord er det kanskje det største trollet. Vi kan se likheter mellom trollenes og gudeskikkelsers framstilling der gudene fra nord var underlagt de samme livsbetingelser som menneskene, mens gudene fra sør var hevet over menneskelige lover. At det er forskjell på tingenes væren i sør i forhold til nord er det vel ingen tvil om. Værøy - Trolløya Værøy er trolløya framfor noen. Her bodde de store og beryktede tussene. Yttertussen og Heimertussen. Begge kan sees i flomålet der de har blitt overrasket av sola mens de utålmodig har stått og ventet på at fiskerne skulle komme i land med fangsten sin slik at de kunne få hand om både fiskerne og fangsten. |
 Kallen i Nordlandsnupen.  Yttertussen. |
Heimertussen står i fjæra nede på Nordland. Like ved går det tursti til Mosta der man passerer Yttertussen på veien.
Se BELIGGENHET YTTERTUSSEN - HEIMERTUSSEN
|
|
Toppen
Trollsteinen i Kabelvåg
I Kabelvåg på Austvågøya ligger en stor flyttblokk med et innrissa kors og tre merker som minner om tre store fingrer. De tre merkene etter fingrene har gitt assosiasjoner både til troll og djevelen.
Sagn forteller at det skulle ha bodd et troll på Kjeldbergtinden som ble så forbannet på kirka og folkene som bygde den at han tok en svær steinblikk og kastet den på kirka. Heldigvis så bomma han.
En annen variant av samme sagn forteller at det var selveste Djevelen som kastet steinen for å treffe den nybygde kirken da han ble lurt til å tro at om han lot kirkebyggingen være i fred, så skulle han få ekte en vakker tjenestepike.
 |
Et annet sagn forteller at en kirketjener fant svarteboka og lokket fram Djevelen for å få han
til å lage ei grøft som han skulle legge et tau i. Men Djevelen overså ønsket og gravde grøfta rett mot kirka. Kirketjeneren angret seg og bad presten om å sende Djevelen hjem til helvete. Men Djevelen var en sta djevel og han grep fatt i en stor stein for å kaste etter dem, men steinen glapp utav næven hans i det han for tilbake til der han kom fra. I nyere tid forklares korset i steinen med at Korset er risset inn i steinen for å kristne den. |
Les mer: KORSET I TROLLSTEIN
|
Toppen
Utrøst
Et gammelt sagn forteller at en av Lofotøyene sank i havet for tusener av år siden. Øya som hadde navnet Utrøst eller Alvelandet som den også ble kalt, viste seg for gudelige når de kom i havsnød. Skulle en lete etter dette landet så måtte man følge skarven når han fløy ut fra Røst og vestover ut i Norskehavet.
På utrøst skulle det ha bodd et folkeslag av bønder og fiskere som var svært gudelige. De skulle ha levd i et paradis fri for sykdom og alderdom. Dette folket skulle være lyshårete, ha blå øyner og høy panne. De hadde og evnen til å omskape seg og å bli usynlig når det måtte passe dem.
Helt opp i våre dager fortelles det at fiskere som er gudelige og kommer i havsnød vest i havet utenfor Røst har opplevd at pluteselig kommer det et land opp av havet og både de og båten befinner seg mitt i en kornåker.
 Skarv som letter fra Sørholmen i Moskstraumen i retning vest. |
Les mer: GUDENE FRA UTRØST Sagn og myter om Utrøst. Skarvene fra Utrøst Hamna på Utrøst Mannen på Utrøst Se BELIGGENHET |
 Ut i Norskehavet, der Utrøst engang lå. |
|
|
Toppen
 På dette gamle postkortet betegner de "Kjerringa og Kallen" som "Ridderen og Jomfruen", en benevnelse som ikke er allment kjent blandt svolværinger.  Det forelskede par, slik svolvær- folk har sett dem gjennom generasjoner. Ill: Knut Varberg. |
Kjerringa og Kailln Svolvær ligger ved foten av Fløyfjellet med det spesielle utspringet ”Svolværgeita” som i dag nærmest er blitt selveste symbolet på Lofoten og Lofotens hovedstad, Svolvær. Navnet ”Svolværgeita” er et relativt nytt navn på dette utspringet som fra gammelt av ble kalt ”Kjerringa og Kallen”, Svolværguri , Svolværgygra eller jotunkvinnen. I generasjoner har folk og omtalte geita som"Det forelskede par" oppi svolværfjellet. Navnet på fjellet som "geita" stikker opp av og fjelltoppen over, heter Fløya og Fløyfjellet. Navnene har stor navnelikhet med de norrøne navnene Frøya og Frøy. Hvem de gamle navnene på geita henspeilet til er ikke godt å vite, men navnet ”Jotunkvinnen” kan gjenspeile jotunkvinnen Gerd og da med tanke på hennes forening med vanen Frøy eller kanskje det kan være Skade som var gift med Njord. Svolværgygra kan henspeile til Yme, som vi hører om i den norrøne skapelsesmyten. Det tvekjønnede trollet som var skapt ut av tomrommet mellom lys og mørke og som fikk barn med seg selv. Et mannlig og et kvinnelig væsen. Svolværgeitas beliggenhet og form har en sterk visuell likhet med denne skapelsesmyten da geitas androgyne form stiger opp av fjellets fot og deler seg i to. (Horn.) Svolværgeita som gudesymbol har nok forandret både navn og identitet etterhvert som århundrene har kommmet og gått. I tiden før vikingtid, på Ulls tid, på den tiden som den gamle byen Vågar angiverlig var i vekst borte på Brettesnes og jarlene i Hålogaland møttes til ting på Kjepsøy, kunne Svolværgeita ha fremstått som gudene Njord og hans søster og kone Nerthus som fikk barna Frøy og Frøya, symbolisert gjennom navnene Fløyfjellet og Fløya. Nerthus skal og ha vært en tidligere kvinnelig versjon av Njord. Denne kjønnsforvekslingen av Njord og Nerthus som begge var fruktbarhetsguder skal ha blitt forent i et fruktbarhetsfremmende møte, «Det Hellige Bryllup.» |
Hvem geita symboliserte før denne tid, tusen år før denne tid, får man aldri greie på, men det skulle ikke forundre meg om geita, en gang i tiden, har vært assosiert med "Det Hellige bryllup" ute på TRENYKEN. En tid da menneskene tilba Svolværgeita som et symbol på den hellige foreningen ute på Trenyken.
Det er ikke lett å fri seg fra den tanken at Suluer (Solstedet/Svolvær) kunne ha vært et kultsted i hedensk og førkristen tid, og at mennesker fra nærliggende steder kom til Svolvær for å feire midtsommer og vintersolverv og for å ofre til det "forelskede par" i suluerfjellet.
At det har vært utført offringer til Svolværgeita vet man med sikkerhet. Det fortelles at enkelte fiskere, helt opp til andre verdenskrig, ofret den første fisken de fikk under Lofotfisket til "Kjerringa og Kallen" oppunder fjellet.
Det forunderlige er at motivet på de øre små GULLAMULETTENE som ble funnet på Borg, -i uttrykk, ligner svært på Svolværgeitas uttrykk. Med litt vidsyn så kan en faktisk se likhet både i form og uttrykk mellom gudebildene og Kjerringa og kallen.
Les mer: Gudene fra Nord - Svolvær et gammelt kultsted
|
Toppen
| Guden Ull Dyrkingen av Ull er svært gammel og i vikingetiden var hans rolle stort sett overtatt av andre guder. Ull var tingfredens og retts-sikkerhetens håndhever. Han ble og kalt "Kornguden". Skjold er en annen betegnelse for guden Ull, at Skjold betegner guden Ulls skip som kommer lastet med korn. |
 |
 Gammelt postkort fra Skjoldvær.  Ut Kjepsøysundet med Lillemolla i bakgrunn der det angivelig var "Hellig land". |
Steder som er forbundet med Ull er i mange tilfeller nær steder forbundet med Freyr, Freyja, samt Njord og hans kone Skade, datter til jotnen Tjatse. Ulls kultsteder ble gjerne lagt til tingstedene. Henrik Fauske mente at kultstedet for Ull her i nordområdene lå på Haversand, rett ved Kjepsøy, som kanskje var tingstedet for uradelen i Hålogaland, helt fram til slutten av 900 tallet. Dyrkningen av guden Ull ble avløst av Tor-kultusen i de siste par hundreår før kristendommens innførelse. Et gammelt sagn fra området forteller at Ull kom seilende med sine skip til Skjoldvær. Mens skipene losset korn for dernest å fylle skipene med tørrfisk og leverolje, bodde han i Ulvåg som ligger i en bukt litt nordøst for Brettesnes. Skjoldvær kan her forstås som "Ulls vær". |
Et annet sagn forteller at når høvdingene skulle til tinget på Kjepsøy så måtte de legge fra seg skjoldene på Skjoldvær og våpene på Oddvær før de kunne seile inn til tingstedet Kefsisey, (Kjepsøy) tingstedet for den nordligste del av Hålogaland i tiden før år 1000..
Les mer: Hva var det gamle Vågar
Se BELIGGENHET ULVÅG - SKJOLDVÆR - ODDVÆRAN - KJEPSØY
Toppen
 |
Moskstraumen regnes
som verdens sterkeste tidevannsstrøm. På bildet ser vi der den snor seg rundt Lofotodden. Strømmen er opp gjennom århundrene blitt mystifisert og dramatisert som det farligste havstykke på jord. Eldre vitenskap mente til og med at strømmen var styrt av en guddom som gjorde som den ville. |
Beskrevet av den greske historieskriveren Pytheas for over 2000 år siden og i 1555 av den svenske biskopen Olaus Magnus i Roma, i hans verk om Norden. Den er senere omtalt av blant annet Petter Dass, Peder Claussøn Friis, Jonas Ramus og Erik Pontoppidan. Strømmen er viet plass i verdenslitteraturen og er beskrevet av Jules Verne og av Edgar Allan Poe. Den italienske forskeren Felice Vinci har gjennom sin forskning på verdenslitteraturens første storverk synliggjort at Homers helter hold til i atlanterhavsområdet og i de Baltiske land og at Odyssevs reise gjennom Charybdis egentlig var gjennom Moskstraumen der 6 av mannskapet hans ble tatt av sjøuhyret Skylla, en mindreårig gudinne som var datter av sjøguden Phorcys i Gresk mytologi og som antageligvis bodde i Refsvikhula (Kollhellaren) like ved Moskstraumen. Disse tanker er ikke nye da Jonas D. Ramus, (1649-1718) norsk prest og historiker, allerede på begynnelsen av 1700 tallet skrev i verket "Nori Regnum" at Odin og Odyssevs var identiske, og at Odysseen tildels fant sted i Norge. Han mente, som Felive Vinci, at Moskstraumen var Odysseens Charybdis. Les mer: WIKIPEDIA
|
 Gammelt Hamburgerkart fra 1685  Gammelt kart fra Olaus Magnus.  Carta Marina. |
Fakta om Moskstraumen
Strømmen er 4-5 kilometer bred og ca. 60 meter dyp. På hver side av den er havbunnen betydeliger dypere. Tidevannet som fyller opp Vestfjorden to ganger i døgnet gjør slik at strømmen kan heve seg over havet opptil
4 meter og når tidevannet snur så kan det oppstå virvler med opptil 6 knops fart.
Kilder: Folkevennen" 3 hefte, 3 årgang, utgitt av Selskapet for folkeopplysningens fremme i 1858, ulike bygdebøker. Henrik Fauske, Svolvær. Lofotboka, Even Arntzen, Felice Vinci, Bygdebøker fra Lofoten, mf.
|
Sideblikk
Åslaug Haga gir 1,1 million kroner til eventyrkommunen Bø i Nordland
Eventyrkommunen Bø er et spennende prosjekt som gjennom satsing på kultur og næring kan bidra til positiv stedsutvikling, arbeidsplasser, trivsel og motvirke fraflytting, sier kommunal- og regionalminister Åslaug Haga.
Les mer: regjeringen.no
Eventyrkommunen
En hule full av magi! En underjordisk labyrint. En reise gjennom tiden, eventyret og fortellingen. Et sted til ære for Regine Normann, oppkalt etter den hjelpsomme bukken i hennes eventyr. Les mer: ringelihorn.no
En malstrøm til begjær Even Arntzen Pdf. Wikipedia - Italia
Moskstraumen Universitetet i Oslo
Moskstraumen Statens kartverk
Olaus Magnus og hans historieverk om Norden fra 1500-tallet Universitetet i Tromsø
Malstrømmens hemmelighet avslørt forskningsradet.ravn.not
Homer
Homer also writes about a murderous whirlpool. There is nothing like this in the Mediterranean, but there is such an eddy in the Lofoten archipelago of Scandinavia. It is known as the Maelstrom, or, in Norwegian, Moskenstraumen. For centuries, there have been tales of ships being swallowed up in this region. The British Admiralty advises sailors to steer clear of it. Read more
Charybdis
is the well-known whirlpool named Maelstraum, near the Lofoten; south of Charybdis Odysseus meets the island Trinakia, that means "trident", and near the Maelstraum we find Vaeroy, a three-tip island.
The Sirens are very dangerous shoals for sailors, who are attracted by the enticing noise of the backwash (the "Sirens' song") and deceive themselves thinking that landing is at hand. Instead, if they get near, they are bound to shipwreck on the reefs! In short, these adventures, presumibly taken from tales of ancient seamen and elaborated by the Poet's fantasy, represent the last memory of the oceanic routes followed by the ancient navigators of the Nordic Bronze Age. They became unrecognizable when transposed into a totally different context.
Our northern location of the Iliad and Odyssey outlines a fully coherent global picture with the Greek mythology.
Read more: Felice Vinci, Rome HOMER IN THE BALTIC
Toppen
Copyright © BKH