Gudene fra Lofoten Kapittel 04 Det gamle folket i Lofoten De arkeologiske funnene i Lofoten viser at steinalderen varte helt fram til Kristi fødsel, -5000 år lengre enn i midtøsten og 1500 år lengre enn i sør Skandinavia. Noe bronsealder kan man ikke si at en har hatt i Lofoten for når steinalderen var over, gikk utviklingen raskt inn i jernalderen og vikingtid. Det merkverdige er at i Lofoten finner man spor som tilsier at det i overgangen mellom eldre og yngre steinalder, og kanskje langt inn i eldre steinalder, -bodde det som synes å være et høyt utviklet folkeslag i Lofoten. De arkeologiske funnene viser at side om side med steinalder mennesker, jegere og fangstfolk, bodde det mennesker som kunne dyrke jorda og som sannsynligvis også drev med fehold. Det er funn av «Byggkorn» som kan dateres 6000 år tilbake, som gjør at arkeologene mener at de kunne være monogame, og levde et slags familieliv. Funnet er gjort på Borg på Vestvågøy i samme område som «Høvdinghuset» ligger.

Gudene fra Lofoten Innhold: Forord Kap. 01 Det Hellige bryllup Kap. 02 Kraftsentret Lofoten Kap. 03 Lofotfjellene Kap. 04 Det «gamle folket» Kap. 05 Sagnet om Utrøst og              andre merkverdigheter Kap. 06 Gudene fra Lofoten Kap. 07 Folket fra Nordvestindia Kap. 08 Hyperborea Kap. 09 Lofoten og den greske              mytologi Kap. 10 Gudinnen fra Leknes Kap. 11 De første årtusene i              Lofoten Kap. 12 Det hellige landet i nord Kap. 13 Det hedenske «Vågar»              og området rundt Kap. 14 Svolvær -et gammelt              kultsted Kap. 15 Arven etter Utrøstfolket Kap. 16 Veien videre - Gudene på Utrøst - Gudene på Trenyken - Gudinnegrava på Einangen - Gudene fra vikingtid

Her ryddet de skogen og pløyde åkeren, drev med budskap, jaktet i skogene og drev fiske fra et særdeles fiskerikt hav. De var nok og de første som drev det vi i dag kaller «Lofotfiske», tidligere kalt «Vågafiske», mest sannsynlig som matauke til seg selv.

Når den gyteferdige torsken kom sigende inn mellom lofotøyene i vinter og vår månedene for å gyte, dro mannfolkene fra kjerring, unger, gård og budskap til kysthuler og hellere, som lå nært fiskeplassene.

Skreien, som kom i store stimer var nok lett å fangste på, og med de store mengdene med fisk, så var det viktig å ta vare på den.

Det var nok grunnen til at verdens eldste konserverings metode oppstod, der de rett og slett hengte fisken til tørk. Da kunne den holde seg i flere år.

Den kunne spises tørr, godt banket, eller legges i vann. Da este den ut og den tynne slanke tørrfisken, ble plutselig mat til mange mennesker.

Hvor stor denne gruppen med mennesker var som dyrket jorden i Lofoten for flere tusen år siden vites
ikke. Det er og et mysterium hvor de kom fra.

Men tankene går til det 4000 år gamle produksjonsstedet for keramikk i Kolvika, og det 6000 år gamle gjestgiveriet som lå i nabovika Sværsvika på yttersia av Offersøy, og som tenkes kan ha hatt båtforbindelse med Utrøst og det gudbenådede folket som bodde der.

Det er ikke lange stykke fra der de dyrket korn i Borge til Sværsvika, så en teori kan være at det var en folkegruppe fra Utrøst bosatte seg på Vestvågøy og begynte å dyrke jorda der.

Kapittel 05/16 SAGNET OM UTRØST OG ANDRE MERKVERDIGHETER

Toppen

BELIGGENHET - Kart.
- NEANDERTALERE I LOFOTEN
- 9000 ÅR GAMMEL HELLERISTNING
- TRENYKEN
- LOFOTFISKET 6000 ÅR GAMMELT
- RORBUER FRA ÅRHUNDRENE FØR KRISTUS

Toppen

Copyright © BKH