Gudene fra Lofoten Kapittel 03 Lofotfjellene Det er tre kjente fjell som skiller seg kraftig ut fra de øvrige fjellene med sin spesielle utforming og symbolikk. Disse fjellene, som våre forfedre antagelig anså som hellige, hellige steder som utstråler en særskilt høy energi. Vi vet at siden tidenes morgen har symboler, geometriske former og uttrykk påvirket menneskenes følelser, så det er helt tenkelig at disse særegne fjellene i Lofoten, også har gjort det. Det første fjellet er Olstinden som stikker opp av havet ved innløpet til Reinefjorden, Svolværgeita i Svolværfjellet, Fløya og Trenyken som ligger ute i havet utenfor Røst. Olstinden, pyramidefjellet med furer i fjellveggen som tegner konturene av en fisk som kommer opp av havet, med et frø i munnen. Symbolsk betydning kan være, «kunnskapen som kommer opp av det ubevisste og evige av havet, med en spire til ny viten, -et frø». Hvilken betydning dette fjellet kan ha hatt for våre forfedre er jeg usikker på, men det synes som at dette fjellet har betydning i denne tiden, som vi er inne i nu. En tid som sies å bringer menneskene til større bevissthet og økt omtanke for hverandre, og for jorden som en levende organisme. Dersom det er slik at symboler påvirker oss, så er det stor sannsynlighet for at Olstindens form og uttrykk, på et eller annet vis, er med på å løfte det norske folk til dette forhøyede bevissthetsnivået. For en stor pussighet i denne sammenhengen er at pyrmidefjellet Olstinden er et av de mest fotograferte fjell i Norge. Antagelig det fjellet som flest mennesker i Norge har sett bilde av, og det utrolig mange ganger. Bilde av Olstinden er brukt gjennom flere år som pause bilde og bakgrunns bilde både i NRK og i TV2været.

Gudene fra Lofoten Innhold: Forord Kap. 01 Det Hellige bryllup Kap. 02 Kraftsentret Lofoten Kap. 03 Lofotfjellene Kap. 04 Det «gamle folket» Kap. 05 Sagnet om Utrøst og              andre merkverdigheter Kap. 06 Gudene fra Lofoten Kap. 07 Folket fra Nordvestindia Kap. 08 Hyperborea Kap. 09 Lofoten og den greske              mytologi Kap. 10 Gudinnen fra Leknes Kap. 11 De første årtusene i              Lofoten Kap. 12 Det hellige landet i nord Kap. 13 Det hedenske «Vågar»              og området rundt Kap. 14 Svolvær -et gammelt              kultsted Kap. 15 Arven etter Utrøstfolket Kap. 16 Veien videre - Gudene på Utrøst - Gudene på Trenyken - Gudinnegrava på Einangen - Gudene fra vikingtid

Svolværgeita består av en svær steinblokk som vokser ut av fjellets fot og deler seg i to tinder eller horn, om en vil kalle det det.

Denne fjellformasjonen kan oppfattes som to personer, som ser utover byen, der hornene utgjør hodene deres. Personen mot vest holder venstrehånden sin rundt skuldrene på den andre. I høyre hand holder han et skjold.

Kjært barn har mange navn og dette utspringet i fjellet har opp gjennom tiden hatt endel navn, der alle av dem kan gi assosiasjoner til gammel urnordisk og norrøn mytologi som Jotunkvinnen, Svolværgygra og Kjerringa og Kailln.

Den symbolske betydningen, det uttrykk, Svolværgeita utstråler når man ser både på beliggenhet form og de navn den har båret opp gjennom tiden er; -ut av det ene, -det androgyne, skapes to motsetninger, mann og kvinne, og foreningen mellom dem. «Hiero Gamos». «Det Hellige bryllup».

Trenyken som ligger ytterst i Lofoten, sør i havet utenfor Røst, er et av Skandinavias største fuglefjell der blant annet Lundefuglen, Nordens papegøye hekker, er Lofotens mest særpregede fjell.

Denne forunderlige fjell øya som symboliserer treenigheten og foreningen mellom himmel og jord, har fascinert flere kunstnere opp gjennom de siste 200 år. Blant annet henger det et maleri av Trenyken på fiskeriministerens kontor på stortinget.

Også navnet denne spesielle øya bærer har sin mystikk over seg. Tre -nyken, eller -tre -nyk -er.

Poseidon som er sønn av Kronos er ofte framstilt med en nyk i hånden, et redskap som ligner svært på en tre tagget høygaffel. Men her er det snakk om tre nyker, tre høygafler for å si det slik. Det nærmeste jeg er kommet en tolkning er at nyk kan bety nektar og tre-nyk, en sødmefylt begynnelse. Litt forunderlig å tenke på når man vet at inne i dette fjellet finnes hulemalerier som forteller at det en gang, for tusener av år siden, skjedde noe som var starten på noe nytt.

Kanskje en sødmefylt begynnelse, visualisert gjennom gudeskikkelsene som ble malt på huleveggen under ritualet som ble holdt der.

Nøyaktig når dette skulle ha skjedd er ikke godt å vite, men vi vet utifra analyser av jordgulvet i hula, at det er 33 000 år siden havvannet var inne i den, og at det er 3500 år siden det sist ble ofret til gudeskikkelsene. Hvor lenge det har bodd mennesker i Lofoten vites ikke, men offisielt så regner man med at det har bodd folk i øyriket fra tiden etter at isen trakk seg tilbake for ca. 13 000 år siden.

Sideblikk

Skapelsen
«Da vår herre var ferdig med skaperverket, hadde han noen småstein igjen, som lå i foldene på kjortelens høyre hand. Han børsta dem av seg, og utover, det som seinare ble kaldt Norskehavet, og ”Øyene i Havet” ble skapt. Et øyrike som senere fikk navnet Lofoten».

Dette gamle sagnet som jeg har omskrevet litt, fant en venn av meg i en gammel bygdebok fra Vestvågøya.

Trenyken har fasinert mange kunstnere i de siste århundrene og malerier og tegninger av fjellet er spredt over store deler av verden.

En artighet er at det hevdes at i maleriet av «Mona Lisa» kan en se konturene av Trenyken i bakgrunnen et sted. Hvorvidt dette er tilfelle eller ikke har jeg ikke klart å finne ut av, men jeg er en tviler.

Av de lokale nålevende kunstnere er Thor Erdal en av de som har latt seg fascinere av dette energisenteret og man finner Trenyken som motiv i mange av hans bilder. Thor Erdals bilder kan oppleves i GALLERI LILLE KABELVÅG i Kabelvåg.

Copyright © BKH