FORSIDE FORSIDE




Gudene på Utrøst


Et gammelt sagn forteller at i tideligere tider lå det en øy, vest i havet ut
av Røst, som bar navnet Utrøst.

Der skulle solen skinne over grønne gressganger, -og åkrene var rikere enn noe sted i Hålogaland.

I dette jordiske paradis, som og ble kalt Alvelandet, bodde det et gude-benådet folk av bønder og fiskere.



Sagnene forteller om et fredselskende folk med psykiske krefter og klarsyn som var fri for sykdom og alderdom. De skulle ha hatt lyst hår, høg panne og blå øyner.


FORSIDE - Gudene fra nord

- Gudene på Utrøst
- Gudene på Trenyken
- Gudinnegrava på Einangen
- Gudene fra vikingtid

På denne siden

- De lyse Kelterne
- Nordisk mytologi - Veda skriftene

Her kunne Utrøst ha ligget
- Sideblikk




De kunne omskape seg til hva de måtte ønske og de kunne forflytte seg fra etsted til et annet sted på et øyeblikk.

Sagnene forteller at på Utrøst regjerte " storbonden" som hadde 3 sønner. De kunne forvandle seg til skarver når storbonden sendte de ut for å berge fromme kristne mennesker i havsnød. Fulgte fiskerne skarvene, så åpenbarte Utrøst seg for dem og gav de ly for uværet som herjet.

Historier forteller at fiskere som har seilt over det havområdet der Utrøst skulle ha vært, -har fått kornaks i propellakslingen.

For flere tusen år siden så sank denne øya i havet, men det fortelles at øya, gjennom århundrene, har steget opp av havet for å gi ly for rettskaffne fiskere som har vært i havsnød, -helt opp til våre dager.


Folk i Lofoten har opp gjennom tiden trodd sterkt på at Utrøst har eksistert, noe som og må ha vært rotfestet i en større del av den Nord Norske befolkningen, for i folkeopplysningsbladet "Folkevennen" av 1858 er Utrøst omtalt.

Selv om sagnene om Utrøst er blitt fortalt fra generasjon til generasjon, der sagnene etterhvert har omformet seg og enkelte ting i historien er tatt vekk, mens annet stoff er kommet til på veien, opprettholder historiene sin opprinnelige filosofi og mystikk.


Om Utrøst fortelles det at det lå vest i havet utenfor Røst, ikke langt fra TRENYKEN, men sank i havet for flere tusen år siden.


Hvilket folkeslag det var som bodde på Utrøst er umulig å vite, men historien om det folket som utvandret fra nordvest India til de Skandinaviske land, og som hadde med seg en høytstående mysteriereligion, synes å passe godt.

Det er ikke utenkelig at dette langveisfarende folket søkte Trenyken, denne eiendommelige tretaggede og kraftfulle "Kronen" som ligger ytterst i Lofoten, ytterst i havgapet, -for å få kraft å styrke til den mysteriereligion som de hadde med seg fra Nordvestindia.

På Utrøst, ei av naboøyene fant de gode forhold for å bosette seg.

Beskrivelsene om hvordan folket på Utrøst var og hvordan de levde har sterke likheter med grekernes beskrivelse av Hyperboreerne, som bodde i HYPERBOREA, som igjen har stor likhet med det gamle Hålogaland.




Folket som bosatte seg på Utrøst - De lyse Kelterne

Historier forteller at en representant for den ariske rase i det norvestlige India, hvor der finnes lyse mennesketyper, vandrer vestover og nordover inntil han kommer til de skandinaviske land, hvor han sammens med sine ledsagere slår seg ned og danner hovedstammen til det germanske folk. Han fører med seg en høytstående mysteriereligion, som på vanlig vis overleveres fra slekt til slekt gjennom en rekke kvad.

I tidens løp blir disse kvad farvet ved påvirkning fra de eiendommelige naturforhold i de nordiske land, og det er disse kvad – eller kanskje bare rester av dem – som overleveres oss gjennom Eddakvadene og den dertil knyttede mytologi.

Selv om der ennu mangler meget på at den nevnte hypotese er så vel underbygget som ønskelig, er den allikevel meget interessant som en foreløbig forklaring...

«Søker man etter kilden til den mysteriekunnskap, som i så høy grad preger den nordiske mytologi så ser man at de eldste forfatterne taler om to slags keltere, hvorav den ene hadde lyst hår og blå øine, langt hode og ansikt, smal nese og stor figur».

Dette er åpenbart den samme rase der senere betegnes som den spesielt nordiske og som har store likhetstrekk både med hyperboreerne.
(Kommentar; -og stor likhet med fortellingene om folket på UTRØST)

Når en skal søke etter kilden til dette, ligger det føst nær å tenke på Druidene. Men både druidernes religion og den nordiske gudelære viser tydelige innslag av orientalske elementer, og det ligger derfor nært å anta at de begge har sitt utspring et sted i orienten.

Det sted som de fleste har stanset ved er den iranske høyslette eller et sted i det norvestlige India der menneskene er lysere i huden enn i resten av India.

Fra boka Mysteriesamfunn av Thorstein Wereide

Hulemaleriene i Hålogaland
De rødmalte menneskelignende strekfigurene som er malt på hulevegger rundt om i Nord-Trøndelag, Nordland og Sør-Troms kan være spor etter denne høytstående mysteriereligionen folket fra nordvest India hadde med seg, -til de skandinaviske land.

Det er ingen andre steder i Skandinavia at man finner spor etter en hulereligion som skiller seg ut fra andre hulereligioner og som er spredt over et så stort område som religionen fra Lofoten.

Det er heller ikke utenkelig at det er dette folket fra nordvest India som etter noen århundrer i Lofoten oppstår som Hyperboreere i gresk mytologi.






Nordisk Mytologi og Vedaskriften
En gammel indisk tradisjon gikk ut på at der i fjern oltid hadde funnet sted
en overlevering fra India til det nordlige Europa. Flere indiske lærde, blandt hvilke nevnes dr. Shastri, mener at Odin kommer av det indiske Yodin, som omtales i det indiske skrift Vishnapurin.


Her fortelles det at Yodin sammen med endel av sine landsmenn utvandret fra det indiske Asighard vestover. Navnet Yotunheim antas å komme av det indiske Jyotiheim, som betyr strålende lys. Edda kommer av det indiske Veda.

Videre nevnes at i India er ravnen et symbol på visdom. Hugin skulle komme av det indiske Yogin, hvorav navnet Yoga, og Munin er direkte indisk og betyr lærd.

Disse og flere data peker på en nær sammenheng mellom nordisk mytologi og indisk mysteriekunnskap. Mysteriesamfunn av Thorstein Wereide






Se BELIGGENHET

Se og ARVEN ETTER UTRØSTFOLKET

Skarvene fra Utrøst

Historier



Kilder:
"Folkevennen" 3 hefte, 3 årgang, utgitt av Selskapet for folkeopplysningens fremme i 1858 kan en lese om "Borgaren på Utrøst".
Internett, Lofotboka.






Sideblikk
Opp gjennom årtusene har det gått store ras i "Eggakanten" rett utenfor Røst. Det yngste raset regnes for å være 4000 år gammelt og skjedde ytterst i "Trænadjupet" som ligger 110 kilometer vest for Værøy. Det er ikke umulig at Utrøst kunne ha ligget ut mot Eggakanten og forsvunnet i dypet undet et av disse gamle rasene.



I det 4000 år gamle raslandskapet i Trænadjupet utenfor Lofoten er havbunnen både fargesprakende og full av liv.

På høsttoktet i MAREANO-programmet har de bl.a. undersøkt det såkalte Røstrevet. Dette er et område som ligger langs eggakanten, ytterst i Trænadjupet. I dette området faller eggakanten sammen med bakkanten av det store Trænadjup-raset. "Trappetrinnene" som ligger like nedenfor eggakanten, er store rasblokker som har beveget seg litt nedover, men deretter stoppet opp. Massene videre nedover har beveget seg mer, og blitt brutt opp i mindre blokker eller blitt helt oppløst. På kontinentalsokkelen ser vi små forhøyninger som ofte er plassert på kanten av langstrakte forsenkninger. Dette er korallrev som gjerne har etablert seg på bremmen av isfjellpløyemerker. Disse merkene ble laget av drivende isfjell som skrapet ned i bunnen den gang iskanten lå helt ute på sokkelen, for mer enn 10 000 år siden.

LES MER


MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, naturtyper og forurensning i norske havområder. Resultatene gjøres tilgjengelig på disse nettsidene og visualiseres ved hjelp av kart. I tillegg leverer en rekke samarbeidspartnere data og kart fra sin virksomhet. SE HJEMMESIDE

Toppen






Copyright © BKH