Kapittel 09
Lofoten og den greske mytologi

La oss være så frimodige at vi tør å tenke at det Hellige bryllup ute på Trenyken mellom det vi kan kalle Urfaderen og Urmoderen resulterte i at de fikk 12 barn, som de fleste mytiske skikkelser får.

Også i den greske mytologien fortelles det om urgudene som fikk 12 barn, der det fortelles at Kronos, som var sønn av urgudene Himmelen, Uranos, og Jorden, Gaia, var født i Hyperborea.

Dette folket ble kalt Titanere. Monogrammet til Kronos er det kjente Chi-Ro symbolet som stod for hell og lykke, et symbol som man av en eller annen merkelig grunn, finner igjen på en stor flyttstein i Kabelvåg som kalles «Djevelsteinen eller Trollsteinen».

Kronos var bestefar til Apollon og far til Zeus. Tre måneder i året besøkte Apollon sin mor Leto som også bodde i Hyperborea. Hun var på et vis blitt forvist til dette landet som havguden Poseidon, så elskverdig, hadde hevet opp av havet til henne, en gang i tiden.

(I sagnet om Utrøst fortelles det og om et land som kan komme tilsynet, for like fort å forsvinne.) Både Hyperion og Apollon ble framstilt som solguder som symboliseres ved en punktsirkel, et symbol som vi finner igjen på Vestvågøy i en litt forunderlig setting.

Gjennom solguden Hyperion, som var broren til Kronos, ser vi at den greske gudeverden kan knyttes til Lofoten, gjennom Homers beretning om Odyssevs reiser. Reiser som førte denne oppdagelsesreisende til fjerne strøk, og fjerne landskaper, landskaper som den italienske forskeren Felice Vinci mener blant annet var til Lofoten.

Noe som faktisk tilsier at Lofoten er beskrevet i verdenslitteraturens første storverk.

Felice Vinci skriver at; «den nordlige beliggenhet til Iliaden og Odysseen, skisserer et helt sammenhengende globalt bilde av den greske mytologien og at det er sammenhenger gjennom arkeologiske bevis funnet i Hellas om nord, og dets opprinnelse til Mykenske gamle sivilisasjon.»