FORSIDE FORSIDE




Gudene fra Lofoten

Kapittel 09
Lofoten og den greske mytologi

La oss være så frimodige at vi tør å tenke at det Hellige bryllup ute på Trenyken mellom det vi kan kalle Urfaderen og Urmoderen resulterte i at de fikk 12 barn, som de fleste mytiske skikkelser får.

Også i den greske mytologien fortelles det om urgudene som fikk 12 barn, der det fortelles at Kronos, som var sønn av urgudene Himmelen, Uranos, og Jorden, Gaia, var født i Hyperborea.

Dette folket ble kalt Titanere. Monogrammet til Kronos er det kjente Chi-Ro symbolet som stod for hell og lykke, et symbol som man av en eller annen merkelig grunn, finner igjen på en stor flyttstein i Kabelvåg som kalles «Djevelsteinen eller Trollsteinen».

Kronos var bestefar til Apollon og far til Zeus. Tre måneder i året besøkte Apollon sin mor Leto som også bodde i Hyperborea. Hun var på et vis blitt forvist til dette landet som havguden Poseidon, så elskverdig, hadde hevet opp av havet til henne, en gang i tiden.

(I sagnet om Utrøst fortelles det og om et land som kan komme tilsynet, for like fort å forsvinne.) Både Hyperion og Apollon ble framstilt som solguder som symboliseres ved en punktsirkel, et symbol som vi finner igjen på Vestvågøy i en litt forunderlig setting.

Gjennom solguden Hyperion, som var broren til Kronos, ser vi at den greske gudeverden kan knyttes til Lofoten, gjennom Homers beretning om Odyssevs reiser. Reiser som førte denne oppdagelsesreisende til fjerne strøk, og fjerne landskaper, landskaper som den italienske forskeren Felice Vinci mener blant annet var til Lofoten.

Noe som faktisk tilsier at Lofoten er beskrevet i verdenslitteraturens første storverk.

Felice Vinci skriver at; «den nordlige beliggenhet til Iliaden og Odysseen, skisserer et helt sammenhengende globalt bilde av den greske mytologien og at det er sammenhenger gjennom arkeologiske bevis funnet i Hellas om nord, og dets opprinnelse til Mykenske gamle sivilisasjon.»

Gjennom sin forskning har Vinci kommet fram til at beretningene har sitt opphav i området rundt Atlanterhavet og i de Baltiske land. Odyssevs reise gjennom Charybdis, der 6 av mannskapet hans ble tatt av sjøuhyret Skylla, kan ha vært i Moskstraumen, hevder Vinci.

 
Gudene fra Lofoten

Innhold: Forord

Kap. 01 Det Hellige bryllup
Kap. 02 Kraftsentret Lofoten
Kap. 03 Lofotfjellene
Kap. 04 Det «gamle folket»
Kap. 05 Sagnet om Utrøst og              andre merkverdigheter
Kap. 06 Gudene fra Lofoten
Kap. 07 Folket fra Nordvestindia
Kap. 08 Hyperborea
Kap. 09 Lofoten og den greske              mytologi
Kap. 10 Gudinnen fra Leknes
Kap. 11 De første årtusene i              Lofoten
Kap. 12 Det hellige landet i nord
Kap. 13 Det hedenske «Vågar»              og området rundt
Kap. 14 Svolvær -et gammelt              kultsted
Kap. 15 Arven etter Utrøstfolket
Kap. 16 Veien videre



- Gudene på Utrøst
- Gudene på Trenyken
- Gudinnegrava på Einangen
- Gudene fra vikingtid



Han forteller at etter at Odyssev med nød og neppe kom seg igjennom Moskstraumen, så seilte han mot Trinakia, et fjell med tre topper, der solguden Hyperion bodde. Felice Vinci mener at denne fjelløya er Mosken, men den har ikke tre fjelltopper.

 


Den eneste fjelløya med tre fjelltopper i de farvann er Trenyken. Navnelikheten er og litt påfallende. Felice Vinci skriver at fjellet heter Trinakia, som på engelsk betyr, tri-dent.

På norsk betyr tri-dent, -nyk. Et spyd med tre gafler som Poseidon er framstilt med og som uttrykker at han er herre over alle hav.

Det må da sies å være en merkverdighet at denne fjelløya der Odyssev angivelig skulle ha sett Hyperion på, het Trinakia, og at øya der gudeskikkelsene er malt på huleveggen, heter Trenyken, Tre-nyk(en.)

At det er samme øya det er snakk om er overhode ikke utenkelig.

Odyssev skulle angivelig ha møtt Hyperion etter at han hadde deltatt i den Trojanske krig som skulle ha vært i det tolvte eller trettende århundre f.Kr.

Odyssev skulle ha fortalt at Hyperion var å så etter kyrne sine som beitet der. Hvorfor han beitet dyrene sine på Trenyken er ett mysterium, da Utrøst skulle vært en stor frodig øy, noe som Trenyken ikke var. Kan det være at Utrøst allerede var sunket i havet og at Hyperion dermed valgte å bosette seg på Trenyken.

 

Da Hyperion var sønn av urgudene var han som sagt fri for sykdom og alderdom, så han kunne vært svært gammel når Odyssev møtte han.

Også grekeren Pytheas fra Marseille skrev på 300 tallet f.Kr. om Lofoten og Moskstraumen, og om menneskene i et land langt mot nord som han kalte Ultima Thule.

I dette tapte verket beskrev han Moskstraumen som et av verdens farligste havstykke. At grekerne, for tusener av år siden, kjente til Lofoten, disse fjerne «øyene i havet», hersker det ingen tvil om.



Kapittel 10/16 GUDINNEN FRA LEKNES



Toppen
De Vises Sten


Copyright © BKH