FORSIDE FORSIDE




Gudene fra Lofoten

Kapittel 08
Hyperborea

I gresk mysteriereligion
fortelles det at for lenge, lenge siden levde det et folkeslag med en høyt utviklet kultur og en dertil svarende mysteriereligion, på fjerne øyer, i det høye nord, i et slags paradis som de kalte Hyperborea.

Renhetens og gudsfryktens land. Landet der sola skinte døgnet rundt. Folket som bodde der kalte de Hyperboreere som betyr over nordboer.

Hyperboreerne skulle ha hatt et langt hode og ansikt, gyllent hår, smal nese og blå øyner. Det fortelles at de hadde en idealistisk innstilling, livlig fantasi, de var frihetselskende og hadde tendens til monogami og familieliv.

Hos dem finner vi den første mysteriereligion der psykiske evner og klarsyn spilte en stor rolle.

En beskrivelse som kan stemme overens med beskrivelsen av uradelen i Hålogaland, og spesielt beskrivelsene av UTRØSTFOLKET
-der vi finner de samme utseendemessige og moralske trekkene.

Hyperboreernes rike skulle ha sunket i havet, angivelig etter en istid eller en flodbølge.

I boka «Mysteriesamfund» kan en lese at i Persernes bibel Zend Avesta,
og i indernes Veda bøkene beskrives utførlig menneskehetens og kulturens eldste historie.

Skriftene forteller at det opprinnelig var fire raser, den røde som var den Atlantiske, den sorte som var den afrikanske, den gule som var den asiatiske og den hvite som var den europeiske.»

Han skriver; «Den hvite rase er den som grekerne kaller den hyperboræiske».

«I den greske mytologi ble hyperboræernes land i Norden et slags paradis. Det var Apollons hjemsted og der oppholdt han seg de tre mørkeste vinter-månedene.

Hos det ariske folk er det hyperboræiske element sterkt fremtredende. Hertil hører nordeuropeer, etruskere, grekere og iranere. De skriver fra venstre mot høyre. De har en sterk trang til uavhengighet og individuell frihet.

 
Gudene fra Lofoten

Innhold: Forord

Kap. 01 Det Hellige bryllup
Kap. 02 Kraftsentret Lofoten
Kap. 03 Lofotfjellene
Kap. 04 Det «gamle folket»
Kap. 05 Sagnet om Utrøst og              andre merkverdigheter
Kap. 06 Gudene fra Lofoten
Kap. 07 Folket fra Nordvestindia
Kap. 08 Hyperborea
Kap. 09 Lofoten og den greske              mytologi
Kap. 10 Gudinnen fra Leknes
Kap. 11 De første årtusene i              Lofoten
Kap. 12 Det hellige landet i nord
Kap. 13 Det hedenske «Vågar»              og området rundt
Kap. 14 Svolvær -et gammelt              kultsted
Kap. 15 Arven etter Utrøstfolket
Kap. 16 Veien videre



- Gudene på Utrøst
- Gudene på Trenyken
- Gudinnegrava på Einangen
- Gudene fra vikingtid


De er åpne og utadvendte og elskere av naturen og ser guds åpenbaring overalt.

Deres religion føles som en stigning oppad fra det jordiske til det overjordiske og deres gudsbegrep har tendens til polyteisme.»

 


Ideen om at Hyperborea lå i Norden var spesielt sterk i det 1600-1700 århundre i Sverige, der Gøtismen, som representerer en omfattende europeisk strømning i idéhistorien, fra 1200 tallet av, erklærte den skandinaviske halvøya både for det tapte Atlantis og Hyperboreernes land.

Denne tanken var bygd på goteren Jordanes idéen om at det germanske folket hadde utvandret fra øya Skanza, som hadde sterk navnelikhet med Skandinavia, og at dette folket hadde en sentral rolle i erobringen av Romerriket.

Hos Jordanes var dette landet fremstilt som Europas vagina gentium. Folkenes urhjem. Høydepunktet innen Gøtisismen ble nådd med Olof Rudbecks Atlantica Atland eller Manheim, trykt i fire bind (1679-1702).

I dette verket fulgte Rudbeck også opp Johannes Bureus tolkning om at hyperboéernes land var å finne i Skandinavia, med Sverige som kjerneområde.

Dette var den norske historieskriveren Gerhard Schøning
(1722-1780) sterkt uenig i. Han mente at det var Norge og nordmennene som historisk sett utgjorde Nordens kraftsentrum.

Schøning som var den mest kjente og innflytelsesrike historikeren fra Norge på 1700-tallet, ved siden av Ludvig Holberg, grunnla «Norsk historisk vitenskap».

Gerhard Schøning var født i Lofoten og oppvokst på gården «Skotnes» i Buksnes prestegjeld på Vestvågøy. 17 år gammel forlot han øyriket for å studere ved Latinskolen i Trondheim, der han fikk oppnavnet «fedrelandsmannen».

I sitt livsverk «Norges Riiges Historie» i 3 bind, skildrer han hva som kjennetegnet det norske folk der han mente at nordmenn var i besittelse av noen prisverdige dyder som dristighet, stridbarhet, nøysomhet, mot og fedrelands kjærlighet. De norske bøndene og fiskerne var frie og selvstendige mennesker skriver han.


 


H.P. Blavatsky, (1798-1873) som grunnla Teosofisk Samfunn i New York, omtaler flere steder i bøkene sine de forsvunne kontinentene Atlantis, Hyperborea og Lemuria, som hun hevder har vært bebodd av mennesker fra tidligere rotraser. Rotrasen til det hyperboreiske folk mente hun var den ariske rotrasen som hadde sitt opphav i Nordindia.

Hun forteller videre at mytenes gudeskikkelser i mange tilfeller er representanter for de kosmiske herskerne, inkarnert i menneskelegemer for å lede sivilisasjonens utvikling til ulike tider.

Disse tidligere menneskeraser
hadde avanserte teknologier der noen av disse teknologiene har vært av psykisk eller okkult karakter.

Teknologier som de ikke brukte for å utvikle materielle ting, antagelig fordi de hadde stor kontakt med de overfysiske nivåene, og dermed ikke hadde slike behov som menneskene har i dag.

Troen på at Hyperboreerne stammet fra Nordvestindia og at de hadde utenomjordiske gener i seg, finner vi igjen hos personer som; Johannes Bureu, (1568-1652) runolog og svært opptatt av studier av det gøtiske språk. (Norrøne språk) Den franske forfatteren Rene Guenon, (1886-1952) og den italienske filosofen Julius Evola (1898-1974)


Kapittel 09/15 LOFOTEN OG DEN GRESKE MYTOLOGI




Toppen

De Vises Sten


Copyright © BKH