Gudene fra Lofoten Kapittel 02 Kraftsenteret lofoten Olstinden, Moskenesøy. I denne historien er fjellene, -som er blant verdens eldste og yngste fjell, ikke helt uten betydning. Fjellrekken som danner Lofoten stiger opp av en havbunn som antagelig inneholder de største oljeforekomstene i Norge, en havbunn der vi og finner verdens største dypvannskorallrev. Mellom Loftøyene skapes det sterke tidevannsstrømmer to ganger i døgnet, noe som bidrar til å opprettholde en særpreget sammensetning av plante- og dyrelivet, en sammensetning som skaper gode forhold for et rikt fiske. Dette farvannet er og barselseng for den Norsk Arktiske Torskestammen som i årtusener, -hver vinter, har kommet fra Barentshavet til Lofoten for å gyte. Det er ikke utenkelig at med en slik sammensetning av mineraler og bergarter som Lofoten består av, -omgitt av hav på alle kanter, kan skape en spesiell resonans, en forhøyet svingning, som gir en forhøyet energi. En energi som stråler ut i fra berggrunnen og som påvirker oss mennesker på den måten at den forsterker det negative og det positive i oss. Alt etter som, -da denne energien i utgangspunktet er nøytral. Kraften på slike ENERGISENTRA var først anerkjent for lenge siden av sjamaner og andre sensitive folk som hadde forstått at enkelte spesielle steder var velsignet av en uvanlig høy konsentrasjon av naturlig energi.

Gudene fra Lofoten Innhold: Forord Kap. 01 Det Hellige bryllup Kap. 02 Kraftsentret Lofoten Kap. 03 Lofotfjellene Kap. 04 Det «gamle folket» Kap. 05 Sagnet om Utrøst og              andre merkverdigheter Kap. 06 Gudene fra Lofoten Kap. 07 Folket fra Nordvestindia Kap. 08 Hyperborea Kap. 09 Lofoten og den greske              mytologi Kap. 10 Gudinnen fra Leknes Kap. 11 De første årtusene i              Lofoten Kap. 12 Det hellige landet i nord Kap. 13 Det hedenske «Vågar»              og området rundt Kap. 14 Svolvær -et gammelt              kultsted Kap. 15 Arven etter Utrøstfolket Kap. 16 Veien videre - Gudene på Utrøst - Gudene på Trenyken - Gudinnegrava på Einangen - Gudene fra vikingtid

Vestlofoten.

På slike steder kunne deres bønner og ritualer få forsterket kraft og styrke, slik at de lettere kunne komme i kontakt med den åndelige verden.

At Lofotens tidligste beboere kjente til denne kraften og at de anså øyriket som et «kraftsenter», vitner både stedsvalget for «det hellige bryllup» ute på Trenyken, og Utrøstfolkets psykiske evner om.

Maya indianerne kalte denne naturlige energien for k`ul. De mente at det fantes mange slike steder rundt om på jorden, og at de var koblet til hverandre med flyten av k`ul.



Fjelløyene Storemolla og Lillemolla.

I flere eldre kulturer mente de at denne energien flyter gjennom kanaler kalt meridianer i mennesker og «ley lines», når den flyter i jorden.

Kineserne kalte denne kraften for chi, japanerne for ki, i sanskrit for prana, tyskerne for odic og så videre.

Noen av de mest kjente hellige steder er Tikal i Guatemala, Copan i Honduras, Stonehenge i England og pyramidene i Egypt.

Gjennom 25 år har antropolog og National Geographic fotograf Martin Gray registrert over 200 av dem rundt om på jorden.

Han skriver blant annet på sin nettside; «Hellige steder er de mest elsket og besøkte stedene på jorden. Siden forhistorisk tid de har øvd en mystisk tiltrekningskraft på milliarder av pilegrimer fra hver region og religion. Disse hellige steder har makt til å helbrede kroppen, opplyse sinnet og vekker sjelen».

Copyright © BKH