FORSIDE FORSIDE




Arkeologi

Velkommen
til arkeologiens
eventyrland


Et eventyrland der vi finner spor etter mennesker helt tilbake til siste lokale istid for 13 000 år siden.


På denne nettsiden har jeg kun tatt for meg spesielle funn og fornminner som i hovedsak er eldre enn vikingtid.


Ytterst i Lofoten, på Trenyken, finnes og noen helt spesielle funn som
vitner om særdeles spennende tider i Lofoten for over 3500 år siden.

Hva som i virkeligheten har foregått på Trenyken får vi aldri vite, men av hulemaleriene som er malt på huleveggen ser vi at det er noe helt spesiellt.
På denne siden

- Neandertalerne i Lofoten
- Menneskene kommer
- Lofotfisket 6000 år gammelt
- 6000 år gammelt gjestgiveri
- Havstrømmene på yttersia
- Keramikkproduksjon i Kolvika
- Gudene på Trenyken
- Hulefigurene på Værøy
- i Refsvikhula, Moskenesøy
- i Storvågan, Austvågøy
- Helleristning av sol
- Gudinnegrava på Einangen
- Punktsirkler
- Rorbu fra år 425 før kristus
- Nord Norges største båtnaust
- Stjerneformet tun
- Leknes et religøst kraftsenter
- Korset i Trollsteinen
- Gudebildene fra Vikingtid

- Sideblikk

KART DET UKJENTE LOFOTEN
Maleriene innerst i hula på Trenyken som i dag heter Helvete vitner om "Det Hellige Bryllup", -mens andre mindre figurer i hulegangen ned til hula symboliserer overganger til andre dimensjoner.

Disse merkverdighetene ute på Trenyken viser seg å være opphavet til en egen ideologi som spredde seg innover Lofotøyene, -og utover det som tideligere ble kalt Hålogaland.

Et gammelt sagn forteller at Ikke langt fra Trenyken skulle øya Utrøst ha lagt, men øya sank i havet for tusener av år siden. Der skulle det ha bodd et gudebenådet folkeslag med magiske evner som var fri for sykdom og alderdom.


Jordbruk på Vestvågøy. Foto: BKH

På Vestvågøy har arkeologene funnet spor som tilsier at noen av de menneskene som bodde der i eldre steinalder var monogame, -de har dyrket jorden, drevet fehold og levd et familieliv. Dette var helt uvanlig i eldre steinalderen ellers i Europa.

På Austvågøya, nærmere bestemt i Svolvær finner vi en særegen fjellformasjon som i dag heter Svolværgeita. Denne fjellformasjonen har vært tilbedt og ofret til gjennom århundrer, helt opp til andre verdenskrig.

Lofoten var i årtusene før vår tidsregning som et paradis å regne. Det var overflod av fisk og allslags dyrearter som holdt til i de tette skogene som øyriket var kledt med. Spesielt skulle det ha vært mye bjørn.

Steinalderen i Lofoten varte helt fram til Kristi fødsel. Det er 1500 år lengre enn i Sørskandinavia
og 5000 år lengre enn i Midtøsten. Etter steinalderen går vi inn i jernalderen og fort over i vikingtid. Noe bronsjealder hadde man egentlig ikke i Lofoten.



 


Den vi kan takke for at vi vet så mye om tideligere bosetning og virke i Lofoten er amatørarkeologen Kåre Ringstad, Leknes.

Han har trålet øyriket på kryss og tvers i over 30 år på jakt etter funn og fornminner.

I alle årene hadde han en god kontakt med Tromsø Universitetsmuseum som kom og registrerte funnene som Ringstad hadde sporet opp.

I en årrekke hadde Ringstad et nært samarbeid med Professor Olav Sverre Johansen, som vi ser til venstre på bildet.

Arkeologisk sommerskole i Sværsvika, 1999. Fra venstre, Professor Olav Sverre Johansen. I midten, Kåre Ringstad. De andre personene er elever
ved sommerskolen. Foto: BKH






Særegne funn og fornminner

Neandertalerne i Lofoten

De aller eldste spor man har funnet i Lofoten etter mennesker er i Austnesfjorden utenfor Svolvær. Nederlanske arkeologer har funnet helleristninger av en mammut sammens med en bjørnehelleristning. Nøyaktig hvor funnene er gjort vil ikke arkeologene opplyse.

Funnene tolker de slik at neandertalermennesker i mellomistiden for 50 - 40 000 år siden enten har vært her på jakt her eller så var helleristningene ansett som et totem på de tidligste jegerne som har vært her.



Foto: BKH Manipulert bilde fra Austnesfjorden. Fjorden sett mot sør med Lillemolla i bakgrunn.

Kilde: Lofotboka 1996.


Austnesfjorden, øst for Svolvær. E10 - Kong Olavs vei går i hovedsak langs fjorden fra
Svolvær flyplass til Laupstad.

VIS STØRRE KART 

 






Menneskene kommer

Man antar at de første menneskene bosatte seg i Lofoten, rett etter at den lokale istiden tok slutt for
13 000 år siden.

Slipt helleristning av en "elg", som er datert til å være 9000 år gammel, vitner om gammel bosetning i øyriket.
Funnet er gjort i Simon Krane hula som er skapt av 4 store flyttblokker og som ligger rett ved Kavelvåg.

Denne type helleristning som vi ser her er mest sannsynlig laget av en sjaman for å få kontroll over "jaktbyttet" slik at de kunne felle det uten for mye besvær.. (Jaktmagi)

Slike helleristninger ble laget på steder/områder som ble ansett som spesielt "Hellige".

Nederst ved inngangen finner vi ristninger av elg og bjørn, høyere opp, -menneske-lignende figurer som har sterk likhet med figurene som har sitt utspring på TRENYKEN.

I en liten sidegang finner vi og en SOL
som er risset inn i steinblokken.



Kilde: Wikipedia, Årbok for Vågan.

Maleri av elg som antas kan være rundt 9000 år gammel. Foto: Ola Skjeseth.


Simon Krane hula, Storvågan, Kabelvåg. Stedet ligger rett bak den økologiske hagen i Storvågan, noen meter nordover og opp igjennom granskogen mot toppen av fjellhaugen. Ca. 10 minutters spasertur fra hovedveien.

Ta kontakt med Lofotmuseet for nærmere informasjon.
VIS STØRRE KART 



 



På tur med Lofoten Explorer til Storbåthellaren i Nappstraumen. Foto: BKH
Lofotfisket 6000 år gammelt

I Storbåthellaren i Nappstrømmen finner vi
spor i kulturlagene som viser at det ble drevet LOFOTFISKE for minst 6000 år siden.

Under utgravningene fant arkeologene mye fiskeben, mest av torsk, men og fra annen fisk. Av fugl er hele 27 arter representert, deriblant GEIRFUGL som er en utdød fuglesort.
Arkeologene fant og mye bein fra sel og litt bein fra bever og hjort.

Funnene antyder at det ble fisket mer enn til en eller to husholdninger, -for over 6000 år siden, -så en kan ikke se helt bort i fra at fisken allerede da ble hengt til tørk, og brukt som byttemiddel.

Arkeologene kom og over et litt spesielt funn, -et beinsmykke med ornamenter som hadde stor likhet med ornamenter på smykker funnet i Sibir.


Storbåthellaren er den eldste kjente boplassen i Lofoten og Vesterålen. Har først og fremst vært bebodd om vinteren under Lofotfisket. Hellaren er ca. 70 meter lang og 22 meter dyp. Fra åpningen som er ca. 9 meter høy skrår taket innover slik at innerst i hellaren må en krype.


Ringstad holder her en 6000 år gammel  fiskekrok som ble
funnet under utgravningene. Foto: BKH
Funnene ble gjort på begynnelsen av 1970 tallet av Kåre Ringstad og de forandret Norgeshistorien.

Storbåthellaren ligger et stykke ut i Nappstraumen fra Napp. Best tilgjengelig med båt.




Kilde: Kåre Ringstad, Professor Olav Sverre Johansen.
Storbåthellaren. Foto: BKH


Storbåthellaren, Nappstraumen. Hellaren er lettest tilgjengelig med båt, men det går tursti dit fra Napp. Spør lokalbefolkningen.


VIS STØRRE KART 

 






6000 år gammelt gjestgiveri

I Sværsvika på Offersøy fant Kåre Ringstad 22 grophus på en strandvoll som kan være et 5-6000 år gammelt gjestgiveri.

Dette er den største steinalder lokaliteten i Lofoten.

Det er ikke gjort de store funnene i disse grophusene, som kan ligne litt på samenes gammer, -selv om arkeologene ikke regner grophusene for å ha samisk opprinnelse.


Grophusene ligger langs med en strandvoll som ligger ca. 8 meter over havet. Husene tegner seg som ovale forsenkninger i i vollen og er 3 - 5 meter i diameter og fra 20 til 50 cm dype. Foto: BKH
På hver ende av grophusene, noen meter unna, ligger det en sirkelrund steingrav som er mye yngre enn grophusene, og har ikke noen sammenheng med dem.

Prøvegraving i en av tuftene ble det påvist et ildsted. I en annen fant arkeologene avfall av kvartsitt og flint fra redskapsproduksjon og et oddfragment av en pilespiss i skiferstein.

Arkeologene mener at folk ikke har bodd her over tid, og at den eneste forklaringen kan være at disse grophusene kan ha fungert som et slags gjestgiveri.

Et overnattingssted for mennesker som kom, -eller skulle til et eller annet sted på yttersia, kanskje et sted som lå litt ut i Norskehavet, hvem vet?


Det skulle ikke forundre om dette urgamle overnattingsstedet hadde båtforbindelse
til UTRØST som angivelig skulle ha ligget ute i Norskehavet.

En merkverdighet er at havstrømmene fra kontinentet stryker forbi lofotveggen og Sværsvika, noe som funn av siv fra Thor Heyerdals Ra 1. vitner om. Les mer lengre ned.



Bilde: Kåre Ringstad måler dybden i et av grophusene som kan ha vært et 5-6000 år gammelt gjestgiveri. Foto: BKH

Kilde: Kåre Ringstad, Professor Olav Sverre Johansen.


Sværsvika, Offersøy. For å komme til Sværsvika må du parkere bilen på Skreda. Avkjørsel på
venstre side, rett før Nappstraum tunellen når du kommer aust fra. Fra parkeringsplassen er det
ca. 15 til 20 minutters spasertur på god tursti frem til vika.


VIS STØRRE KART 






Havstrømmene på yttersia av Lofoten

Arkeologene mener at de første menneskene som kom til Lofoten kom gående langs norskekysten, -nordfra og sørfra. Da de kom til Salten og så lofotfjellene skulle de ha tenkt at; -der måtte det være mye mat. Derfor tok de turen over til Lofoten og bosatte seg der.


Men en annen og like riktig teori kan være at mennesker kom til Lofoten, -havveien. I sine sivbåter la
de ut fra, -for oss ukjente farvann, og fulgte havstrømmene som bringte dem inn i Norskehavet og til yttersia av Lofoten.

Ingen utenkelighet da vi vet at Lofoten var kjent for mange tusen år siden av grekerne, -og de hadde neppe oppdaget Lofoten til fots
.



Fra New York Times. Artikkel om Ringstads funn av siv i fra Ra I i Kolvika som viser at det er mulig
at båter kunne ha kommet fra andre kontinenter med havstrømmene til Lofoten.
De såkalte diffusjonistene blant etnologene mener at den materielle og kulturelle utviklingen i gammel tid i stor grad skyldes kulturspredning over verdenshavene via de store havstrømmene og vindbeltene som finnes der.

I Kolvika, som ligger på nord siden av Sværsvika, fant Ringstad siv som Tor Heyerdal selv mente stammet fra Ra 1. Sivet hadde blitt ført med havstrømmene og havnet opp i Kolvika.


Tor Heyerdals teorier om kulturvandring over verdenshavene


Se og funn av keramikk i Kolvika nedenfor.


Kilde: Kåre Ringstad


Kolvika, Offersøya. Ta av fra E10 mot nord rett etter at du er kommet til Offersøya, dersom du
kommer fra Leknes. Etter et lite stykke kommer du til et vann. Stien til vika går på nordsiden av
vannet.

VIS STØRRE KART  






Keramikk produksjon i Kolvika

I Kolvika som ligger i samme området litt nord for Sværsvika fant Ringstad store mengder steinalder keramikk med innslag av aspest. Funnene er som omfangsrike at Kåre Ringstad mente det har måttet foregå en storproduksjon av keramikkskåler og krus i denne vika.

Merkverdig å legge et produksjonssted for keramikk utenfor der hvor folk bodde. Det er og merkverdig at produksjonsstedet er lagt til i ei lita vik som vender mot storhavet. Det som er det mest merkverdige er agt denne vika ligger rett ved Sværsvika der det kunne ha vært et gjestgiveri. Er det noen sammenheng her?
-Man kan lure.


Kilde: Kåre Ringstad, Professor Olav Sverre Johansen.


Keramikk med innslag av asbest funnet i Kolvika av Ringstad. Foto: BKH


Samme lokalitet som der sivet ble funnet på Offersøya.
Ta av fra E10 mot nord rett etter at du er kommet til Offersøya, dersom du kommer fra Leknes.
Etter et lite stykke kommer du til et vann. Stien til vika går på nordsiden av
vannet.

VIS STØRRE KART 








Gudeskikkelsene innerst i hula
Helvete på Trenyken.



Figurene, i en skrevende positur,
som er malt på huleveggen i skille
mellom lys og mørke i midtpartiet i
hula Helvete.

Illustrasjon: H. Bjerck.


SYMBOLIKK BEHORNEDE GUDER
- 4 FINGRER


SYMBOLIKK TRENYKEN


Kilde: Lofotboka,
H. Bjerck, egne betraktninger.

Gudene på Trenyken

Rødmalte, -guddommeliggjorte og menneskelignende strekfigurer som er blitt tilbedt og ofret til.

Utenfor Røst, i samme område som UTRØST skulle ha ligget finner vi et av Skandinavias største fuglefjell, TRENYKEN. Midt i dette fuglefjellet finner vi ei hule som heter "Helvete".

På tur inn i hula, der lyset går over til mørke, finner vi rødmalte menneskelignende strekfigurer i en "skrevende" positur, malt på huleveggen.

Figurer med sterk likhet til disse figurene finner vi i 3 andre huler i Lofoten, og i huler helt ned til Leka i Nord Trøndelag, og nordover opp til Kjeøya utenfor Harstad. Funnene vitner om en felles ideologi i området i tiden rundt og før 1500 år før Kristus.

Innerst i "Helvete" finner vi en stor figur og omrisset etter en lignende figur. Mellom disse er det malt en mindre skikkelse. Denne store figuren har to horn i stedet for hode og den har fire fingrer på den ene handa og 5 på den andre. Disse figurene symboliserer mest sannsynlig gudeskikkelser.

Hula på Trenyken er arnested for en særegen ideologi som spredde seg innover Lofoten og til det gamle Hålogaland.


Les mer om:
HULEMALERIENE PÅ TRENYKEN OG DE ANDRE HULENE SOM ER KNYTTET TIL SAMME IDEOLOGI



En av gudeskikkelsen i hula framstår klart og tydelig. Som vi ser så har figuren to horn i stedet for hode og kun 4 fingrer på venstre hand.



Trenyken ligger utenfor Røst For å komme til øya må du først ta fly eller båt ut til Røst. Derfra må du i båt. Det er ikke tillat å gå iland på øya uten følge med fastboende. Ønsker du å besøke hula må du kontakte kommunen eller fylket først.

hula ligger 50 m opp i den midterste fjelltoppen som heter Steigen. Toppen mot sør heter Spjuten og den mot vest Breidnyken.
VIS STØRRE KART 






Repphellaren på Værøy
Sanden, Værøy, Nordland.
Tilhører samme ideologi som den som hadde sitt arnested på Trenyken.





Hula ligger i en bratt fjellvegg sørvest på Værøy på et sted som heter Sanden og er kun tilgjengelig med båt. Hula er ca. 30 meter høy.

På begge sider av den markerte innsnevringen inn til hula finnes 8 - 9 rødmalte menneskelignende figurer. Figurene som er ca. 50 cm store er litt annerledes enn figurene i de andre hulene med sine runde hoder. Tre av figurene har forlenget kroppsstrek, tilsvarende det som andre steder er kalt for fallosmarkering.

Flere av bildene på vestveggen er i meget dårlig forfatning da de er malt på gipsavleiringer på bergveggen. Etter hulemaleriene fortsetter hula ca. 150 m innover. I siste halvdel av hula er gulvet av rullestein.


Maleriene ble oppdaget av Rona Neligan og Hein Bjartmann Bjerck i 1994.



Tur til Punsanden
og hulen med ca. 3500 år gamle hulemalerier. 

På nettsiden til Peter Hagerup beskriver han sin tur inn i selve hula. Flere kjempefine
bilder fra hula og figurene. Nettsiden er dessverre lagt ned.

Foto: Peter Hagerup



For å komme til Værøy med bil må du ta ferge fra Moskenes eller Bodø. Det går daglig helikopteravganger mellom Værøy og Bodø. Her er det og bare å forhøre seg på overnattingsstedene om det går båtturer forbi hula i Repphellaren. Det er forbudt å gå inn i hula. Det skal heller ikke være så helt ufarlig å bevege seg inn i den på grunn av oksygenmangel i hula.

VIS STØRRE KART  






Kollhellaren
Eller Revsvikhula som den og kalles ligger på yttersia av Lofotodden, Moskenesøy, Nordland.
Tilhører samme ideologi som den som hadde sitt arnested på Trenyken.






Hula som er godt synlig ligger 25 m over havet. Huleåpningen er ca. 50 m høy og er ca. 100 m lang. Midt i hula er det to tverrganger slik at hula danner et kors. Totalt er dette korsformede hulesystemet på 195 meter og er det største i Norge der det er funnet hulemalerier.








I hula finner man 28 menneskelignende strekfigurer, 8 formløse og 5 usikre figurer malt på huleveggen som består av gneis og granitt med et høyt innhold av feltspat, med en klar rød jernoksid i nyansene engelskrød og italiensk rød. Figurene som er fra 17 til over 40 cm høye er fordelt på tre felt.

Når midnattsola skinner inn i hula med sitt rødlige lys oppstår det en svært magisk og spirituell stemning.

Refsvikhula er den eneste av de 4 hulene i Lofoten som det går å besøke. Ønsker du å komme til denne hula kan du kontakte Moskenes turistkontor.




Maleriene ble funnet av Martinus Hauglid og
Anders Hesjedal i 1987
. Foto: BKH



Les mer om hula og se flere bilder:
Nrk/Nordland 26.08.08


Kollhellaren eller Refsvikhula som den og blir kalt ligger på vestsiden av Lofotodden.
Om sommerern arrangeres det faste turer til hula sammens med lokal guide. Turene
går gjennom Moskstraumen.

Det er ikke lov å ferdes i hula på egen hand
VIS STØRRE KART 






Simon Krane hula
Storvågan, Austvågøy, Nordland.
Tilhører samme ideologi som den som hadde sitt arnested på Trenyken.

Hula som figurene er funnet i er skapt av flyttblokker som ligger ca. 20 m over havet på en "haug" som for flere tusen år siden var en øy. Den har tre innganger og er på et vis inndelt i flere rom.

I det midterste partiet, nær den midterste utgangen finner vi disse maleriene malt
på bergveggen i skille mellom lys og mørke.

De rødmalte figurene er malt med en maling som ligger utpå berget, noe som er forskjellig fra maleriene i de andre hulene i Lofoten, der malingen synes å ha trukket inn i bergveggen.

På bergveggen finner vi to figurer og rester etter det som kan ha vært flere figurer.

Figuren med det som synes å være to horn har en viss likhet med gudeskikkelsen
på Trenyken, men som vi ser av bildet så mangler fingrene på denne figuren.




Figuren ligger delvis åpent for
vær å vind. Foto: BKH
På vestsiden av hellaren var det en trang inngang.
Over inngangen, på en blokk, fant vi det som kan være
en figur til, men med annen malingsteknikk.

Denne malingsfargen ser ut som den har trukket inn i berget, slik som i Refsvikhula.

Om denne menneske lignende figuren er menneskeskapt eller oppstått på annen måte vites ikke med sikkerhet.




Figuren ser ut som om den er blitt sammensatt av mange punkter/prikker.
Foto: Ola Skjeseth




Her er teknikken mer monotom. Foto: Ola Skjeseth.


Funnene i denne hulen er gjort i samme hule
som helleristningene av 9000 år helleristning av ELG og ei SOL



Simon Krane hula, Storvågan, Kabelvåg. Stedet ligger rett bak den økologiske hagen i Storvågan, noen meter nordover og opp igjennom granskogen mot toppen av fjellhaugen. Ca. 10 minutters spasertur fra hovedveien.

Ta kontakt med Lofotmuseet for nærmere informasjon.
VIS STØRRE KART 






Hulemaleriene i det gamle Hålogaland som er knyttet til samme ideologi som de i Lofoten.

Hula på Store Hjærtøya - Troillhåle - Solsemhula - Fingalshula - Kjeøya

Se og; HULERELIGION MED ARNESTED TRENYKEN




Helleristning av en sol

I ei hule på Austvågøy finner man en helleristningen av solen. Liknende funn er ikke gjort andre steder i Lofoten.
Helleristningen knyttes opp mot tilbedelsen av solen som symboliserer en bakenforliggende kraft.



Helleristning av en sol funnet i hule på Austvågøy. Foto: Ola Skjeseth.

Tilbedelsen av solen som fant sted i Norden omkring 1200 f. Kr., var knyttet opp mot solvervene som var viktige kultiske dager i det hedenske Norden.

Vi vet ikke i detalj hvordan denne urgamle tilbedelsen av sola utartet seg, men det at sola snudde, var i seg selv en god anledning til kultiske rituelle handlinger. Nest etter sola ga ilden mest varme og holdt trollpakk borte.

Denne helleristningen er funnet på samme sted som det 9000 år gamle bildet av en ELG -rett utenfor kabelvåg i Storvågan.

Se SYMBOLIKK

Kilde: Arild Hauges nettside


Simon Krane hula, Storvågan, Kabelvåg.
Stedet ligger rett bak den økologiske hagen i Storvågan, noen meter nordover og opp igjennom granskogen mot toppen av fjellhaugen. Ca. 10 minutters spasertur fra hovedveien.

Ta kontakt med Lofotmuseet for nærmere informasjon.
VIS STØRRE KART 







Gudinnegrava på Einangen

På Einangen med utsyn -øst mot Vestfjorden og -vest mot Norskehavet, finner vi den største sirkelrunde steingrava i Skandinavia fra ca. år 100 e. Kr. Grava er den eldste "germanske" grav i sitt slag i Nord-Norge.

I denne gravrøysa som er 21 m i diameter
og 1,5 m høy mener arkeologene at det har
ligget begravet en ikke fullvoksen ung jente.

Bak graven som vi ser på bildet over, ser vi en flat stein som kan ha vært en offerstein. Foto: BKH

Under utgravningen foretatt av universitetsmuseet i Tromsø fant arkeologene foruten noen beinrester et bronsjesmykke med sølvpærler og et lite fragment av et gullsmykke.


Bronsjesmykket som ble funnet har en merkverdig symbolikk da det symboliserer en "fullendt syklus" og "kosmisk orden".


Det er ikke utenkelig at Einangen på grunn av sin beliggenhet kan ha vært sett på som et "Hellig sted" av våre forfedre.

Les mer: Gudinnegrava på Einangen

Se SYMBOLIKK

Bilde: Tegning av smykket som ble funnet under utgravningen av gravstedet.
Kilde: Universitetet i Tromsø, Kåre Ringstad, Professor Olav Sverre Johansen.



Einangen, Vestvågøy. Graven ligger mellom Ramsvika og Sennesvika og er lett tilgjengelig der den ligger bare noen minutters gange fra parkeringsplass på toppen av høydedraget. Fra parkeringsplassen ser en stien som går opp til graven på sørsiden av veien.

VIS STØRRE KART






Punktsirkler i nærhet av sirkelrunde steingraver

Et styke vest for høvdinghuset på Borg, ligger det 4 små sirkelrunde steingraver i hver sin himmelretning, der punktsirklene er hugd inn i steiner som ligger 5 meter fra hver av gravene.

Disse gravene er ikke utgravd. Flere av steinene var fjernet, -antagelig av bønder som har brukt dem i grunnmurer.


Punktsirkelen er et symbol for alle solguder og den fremste av dem var den greske guden Apollon. Det fortelles at han var 3 måneder i året hos sin mor i HYPERBOREA, -de lyse netters land.


Se: SYMBOLIKK

Kilde: Kåre Ringstad. Egne betraktninger.

Kåre Ringstad peker på punktsirkelen som er hogd inn i denne flate steinen. Foto: BKH


Like ved Farstadvannet, Vestvågøy.
Stedet ligger på østsiden av E10 litt opp i lia, men er ikke tilgjengelig uten tillatelse.

VIS STØRRE KART 








Nusfjord. Funnene av de
gamle rorbuene som antas
og være fra tiden før og etter Kristus ligger lengre inn i fiskeværet. Foto: BKH
Rorbu fra år 425 før kristus

Kåre Ringstads oppdagelse på 1970 tallet som antydet at Lofotfisket er langt eldre enn 1000 år har aldig fått den anerkjennelsen som den burde.

Vi feirer årlig et 1000 årig Lofotfiske og anser fortsatt Kabelvågområdet som det eldste fiskeværet, noe som antagelig er historisk feil.

I Nusfjord fant arkeologene restene etter fem rorbuer som er fra jernalderen der en av dem kan være så gammel som 2500 år. Fra år 425 før kristus.

Naustene lignet ikke på de rorbuene som vi kjenner til, men hadde ramme av tre med torv på taket.

Dette er med på å underbygge teorien om at det har vært drevet Lofotfiske av tilreisende fiskere i tusener av år.

Dette fisket har på et eller annet vis har vært organisert i den henseende at den tørkede fisken og tranoljen har vært byttet mot korn og andre varer århudrer før Kong Øystein startet den storstilte rovdriften på denne gyteferdige Skreien.


Les mer: LOFOTPOSTEN



Nye og moderne rorbuer i Nusfjord. Foto: VEH



Nusfjord, Flakstadøy.

VIS STØRRE KART







Nord Norges største båtnaust fra Jernalderen

Det lengste kjente skipet fra jernalderen i Nord Norge er 13 m langt. Dessverre så har vi ingen skip intakt i lofoten fra den tid, men vi finner spor etter flere store båtnauster som er over 13 m på Vestvågøya.

Den største ligger på Holsneset og er 44 meter lang og
passer til en tredvesessing som ble rodd av 60 mann.

Nausttuften som er fra vikingtid har en innvendige lengde på 44 meter og en bredde på inntil 10 m og avgrenses på 3 sider av inntil 1,5 m høye volle
r.

Huset har vært åpent i den gavlenden som vender mot sjøen. Holsnes-naustet passer til en tredvesessing. Så store skip var sjeldne, og sannsynligvis har vi å gjøre med et leidangsnaust fra årene omkring midten av 1000-tallet.


Se og:
JERNALDERNAUST PÅ VESTVÅGØY I LOFOTEN
Pdf.
av Gørill Nilsen Hovedfagsavhandling i arkeologi 1997


SKILTING AV KULTURMINNER PÅ VESTVÅGØY



Kilde: Kilde: Professor Olav Sverre Johansen.

Midt i bildet til venstre ser vi Holsøyene og rett innenfor ligger Holsneset. Foto: BKH


Holsneset Vestvågøy. Før Fygle skole tar man av vestover på Holsøyveien som blir smalere og dårligere. Etter et par kilometer kommer man til et fiskebruk nede ved Leknesbukta, og derfra fortsetter man til fots på en sti sørover langs stranden. Ytterst på neset ligger den store nausttuften.

VIS STØRRE KART 






Stjerneformet tun med 7 hus som danner en hestesko.

Et "stjerneformet tun" ligger på en rygning som kalles Raet ca. 3 km sørvest for "Reka". Raet består av rullestein og grus og avgrenses mot vest og syd av myr.

I jernalderen må her ha vært en stor grunn poll med en smal innseiling fra havet, en glimrende og godt beskyttet havn. Anlegget bestod av 7 hus som danner en hestesko som åpner seg mot myren.

Arkeologene tror det kan ha vært en slags militær utpost eller et gjestgiveri. Det er ikke gjort funn i kulturlagene.

Anlegget ligger på hellende terreng i strandvollens nordskråning. Usikker datering etter som der ikke er gjort noen funn. Tuftene er 5 - 7 m lange og 3 m brede. Området er 32 x 20 m stort.

Se og: SYMBOLIKK
Kilde: Professor Olav Sverre Johansen.
www.arild-hauge.com

Foto: BKH


Saupstadmyra, Gimsøy.

VIS STØRRE KART







Leknes et religøst kraftsenter

På Leknes finner vi det største tunanlegget i Lofoten. Gårdsnavnet Leknes, med endelsen -nes betegner ofte gårder som ble grunnlagt før vikingtiden, og forstavelsen -Lek i betydningen -sportsplass eller -stevneplass er knyttet til sentrale steder av religiøs betydning.


Leknesanlegget på Vestvågøy ligger inne i selve tettbebyggelsen Leknes, like ved ungdomshuset.

Opprinnelig har det vært en 14-15 hustufter radiært omkring en åpen plass. Det meste ble ødelagt ved anlegg av fotballbane, men 4 tufter står igjen. Tuftene er ca. 10 m lange og har vegger i form av kraftige jordvoller.

Arkeologene fant flere ildsteder i hver av husene og hull etter stolper som har båret takene.


Arkeologene mener at tunanlegget er fra folkevandringstiden ca. 400- 600 e. Kr., men senere radiocarbondatering av trekull antyder at stedet kan være mye eldre, kanskje fra tiden etter vår tidsregning.

Hustuftanlegget på Gimsøya er av samme type, men mye mindre.


Se og: VESTVÅGØY ER FANTASTISK

Foto: BKH
Kilde: Professor Olav Sverre Johansen.

Leknes på Vestvågøy, Vestvågøy kommune, Lofoten
Leknesanlegget på Vestvågøy inne i selve tettbehyggelsen Leknes, på den sydvestlige del av Vestvågøy. Ta av fra riksvei 19 mot sydøst i den sydlige del av Leknes mot en fotballplass og et ungdomshus på høyre hånd. Straks før fotballplassen, helt i kanten av den og bare et skritt fra veien, finner vi de bevarte rester av Leknesanlegget. Det er her synlig 4 hustufter som ligger i en bue og er uten tvil rester av et større anlegg. De enkelte hus er 7,5 - 10 m lange og 3,25 - 4 m brede innvendig og begrenses av torvvegger. Funnene som er gjprt er fra folkevandringstid (ca. 400- 600 e. Kr.). Man vet at det har vært 4 tufter til der hvor veien går, og at minst 3 tufter ble rasert da fotballplassen ble opparbeidet. Det vites om rasering av gravhauger rundt anlegget, og også midt på sentralplassen skal det ha vært en haug. Leknes annlegget danner sentrum i et område med ca. 4 - 5 km radius, hvor jernalderminnene, særlig gravhauger, ligger uvanlig tett, noe som viser at området var en rik bondebygd helt fra landnåmsperioden før år 400. Gårdsnavnet Leknes bekrefter også dette, da navn med endelsen "-nes" ofte betegner gårder som ble grunnlagt før vikingtiden, og forstavelsen "Lek-" i betydningen !sportsplass" eller "stevneplass" er knyttet til sentrale steder av religiøs betydning.
Litt.: H. E. Lund, Håløygminne IX, 1953, s. 71 - 80. (Funnene fra Leknesanlegget er i Tromsø Museum.)




Leknes, Vestvågøy.

VIS STØRRE KART 







Korset i Trollsteinen 

Rett ved Vågan Kirke i Kabelvåg ligger det en stor kampstein med et kors som er hugget inn i stenen. Strukturen i korset som er 75 cm høg viser at det er knyttet opp til en religion. Korsets form er lik andre kors i Nord Norge fra år 1000.

Enkelte mener at korset har likhet med Keltisk tradisjon, mens andre mener det har sterk likhet med det første kristne symbol, Chi-Ro symbolet som ble adoptert fra førkristen tid av den romerske keiseren Constantine.

Chi-Ro symbolet var egentlig et førkristent symbol for hell og lykke og var monogrammet til Kronos, bestefaren til Apollon som var født i HYPERBOREA

I området som steinen og korset befinner seg har det tideligere bodd sjøsamer og bumenn som muligens kan ha brukt steinen som offerstein. Når området ble befestet av kristendommen så hugde de kristne inn et kors i stenen for å -kvele hedendommen, hevder enkelte.


Foto: BKH
Se SAGN & MYTER


Kabelvåg. Steinen ligger i krysset E10 - Finnesveien.

VIS STØRRE KART 






Gudebildene fra Vikingtid

Under utgravningene av høvdinghuset på Borg, som er det største høvdinghuset i vikingenes verden som er funnet til nå, fant arkeologene fem øre små gudebilder i gull. To av gudebildene ble funnet under stolpehullene til midtskipet i høvdinghuset. Antagelig lagt der for hell og lykke.


Gudeskikkelsene som er rotfestet i norrøn mytologi framstår med med 4 FINGRER
på den ene handa, slik som de rødmalte strekfigurene i hula på Trenyken hadde.


Gudebildenes symbolske betydning er heller ikke helt ulik symbolikken i
"Kjerringa og Kailln" i Svolværfjellet. (Svolværgeita)

Les mer: Vikingtid


Kilde: Kåre Ringstad, Professor Olav Sverre Johansen, Symbollex og Vikingmuseet. Egne betraktninger.




Borg, Vestvågøy. Stor parkeringsplass nedenfor Høvdinghuset Lofotr.

Vis større kart 







Sideblikk

Gimsøy, Lofoten
På Gimsøy i Lofoten finnes fornminnemonumenter fra vikingtid som viser at øya har hatt en sentral, politisk stilling og vært hjemstedet for en rik og mektig slekt. I 1868 ble det funnet en runestein som er 1,7 m lang der det står følgende: "Nokke, Åses bror, reiste denne gravrøys etter Næves slektning, da Åse flydde herfra, og likeså disse kjennelige steiner".

På Vinje står den 1,34 m høye bautasteinen "Reka". Dette er restene av det såkalte "Gimsøymonumentet". Her har det vært en gravplass med mange gravhauger som har gått tapt. Fra bautasteinen gikk det en rekke av 13 lave, spisse steiner ut, mens Gimsøy-runesteinen var den siste i rekka. Les mer: Fornminner i Norge

I jernalderen var Vestvågøya tett bosatt;  130 gårder og to høvdingseter vet man om. Ett på Borg og ett enten på Buksnes eller ved prestegården i Hol.

Andre funn og fornminner

Lofoten har mange flere funn og fornminner enn det du finner på denne siden. Noen av dem er omtalt på den engelske nettsidenTravel in time

Lofotboka
Vi vil virkelig anbefale å lese "Lofotboka" for de som ønsker å bli bedre kjent med Lofoten og dens historie. Se deres flotte nettsted der du kan lese de siste årbøkerne på nettet. http://www.lofotboka.no

Se og
Fornminner i Norge

Travels in time
Historia Norwegia
Samisk religion
Samiske guder
Samisk og norrøn sameksistens
Arkeologireise i Lofoten


Toppen



Copyright © BKH